Pushwagner med D.G.A (Digital Graphic Artwork) kan være et dårlig kunstkjøp
Jeg gledet meg unektelig masse til å se Pushwagner som er årets kunstbegivenhet i Sandvika. Etter et par uker med lungeinfeksjon og influensaplager i familien, følte jeg meg frisk og det skulle bli godt med nye impulser. Noterte meg raskt at alle bildene var av nyere dato, men jeg hadde en følelse av å ha sett dem før. Jeg reagerte også på fargene og den stofflige kvaliteten, det var noe som ikke stemte. Det digitale skjær lå over bildene og hadde drept uttrykket med sitt kjedlige perfekte isklarhet. Dette er prints tenkte jeg med meg selv, kjøperne blir bedratt med dårlige kunstkjøp. Pushwagner var blitt forvandlet, det føltes meningsløst å beundre posters og billige digitale reproduksjoner. Utstillingen med Pushwagner i Bærum Kunstforening minner meg om da Mister Bean ødela kunst mesterverket med tynner og erstattet det med en tro plakatkopi med eggehvite penslet nøysomlig utover for å få det til å virke ekte.
Jeg ønsket mest å gå. Kikket over bildene og merket meg at fargene ikke overlappet hverandre, noe som ellers normalt vil skje når flere farger trykkes oppå hverandre.
Det Pushwagner i den senere tid gjør er å jobbe med sine tidligere unike bilder på en datamaskin, printer dem ut og signerer dem som trykk, dette er lureri spør du meg.
Vebjørn Sand og Marianne Aulie selger flotte signerte digitale reproduksjoner / posters i gjennom Allkopi, er ikke til å ta feil av og kaller det ikke noe annet.
Men å selge digitale prints og late som om det er analoge trykk kalle dem D.G.A (Digital Graphic Artwork) er noe helt annet, nyere «trykk» av Puschwagner har ikke engang vært i nærheten av en presse.
Vemund Hakvåg
Helt enig med deg. Her er det kun profitt som gjelder. Skammelig