art, drawing, figure painting, dynamic drawing, dynamic force
I forbindelse med grunnlovsjubileet er utstillingen ”1814” i Kommunegården i Bærum nå i gang. Utstillingen varer fra lørdag 26 april – søndag 1 juni 2014. Utstillingen er juryert jeg er stiller med et bilde som jeg har kalt ”Løven våkner”. Når jeg lagde bildet tenkte jeg på løven som et gammelt symbol på norsk statsmakt.
http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnlovsjubileet_i_Norge_2014
Bildet ”Sensation sexsation” er en kritikk av det bildet selv forsøker å beskrive. Fikk inspirasjonen etter å ha lest en kronikk av Karl Ove Knausgård i Dagbladet (Gudene i samtidskunsten), som omhandlet denne nye ”kuk-kunsten” som Bjarne Melgaard maler i sin banale kjedsomlighet.
Olje på lerret, 85×69 cm.
Jeg har lest og hørt så masse rart om Munch, men det Munch representerte var en dyp kjennskap til hvordan bildet kommuniserer uten ord. Edvard Munch kunne trekke i de rette trådene slik at publikum fikk en oppfattelse og følelse av hva bildet forsøkte å formidle. Munch trengte ingen uendelig rekke grenseoverskridelser, herje med destruktive krefter, og late som det er en mening i banal fremstilling av tabutemaer. En god tilbakemelding jeg har fått på dette bildet: ”Blir du ikke etter å ha malt et slikt bilde på en måte en del sensasjonskunsten selv?” Litt brydd over det kloke spørsmålet måtte jeg innrømme at jeg på en måte ble det.
Vemund Hakvåg
vemundhakvag.com
Originalgrafikk versus prints.
I disse dager blir det stadig mer vanelig med digitale prints som kunstneren nummererer og signerer som selvstendige verker, men prints kan ikke betraktes som orginalgrafikk. Disse print metodene kalles D.G.A (Digital Graphic Artwork), Datagrafikk og Giclée. Trykkmetoder som krever en presse og en trykkplate kalles originalgrafikk.
Kunstneren har i ulike tidsperioder tatt i bruk de forskjellige metoder og midler som har vært tilgjengelig. Fotoet har en stund blitt betraktet som billedmalerens gåstol og digitale prints som grafikkens respirator. Jeg personlig synest at det er laget gode og dårlige bilder basert på både foto, datamaskiner og prints.
I vikingtida blandet Harald Hardråde kobber i myntsølvet, dette resulterte i at det kom flere penger i omløp slik at han kunne betale sitt overforbruk, men pengene ble mindre verdt. Dette fikk alvorlige konsekvenser for de som hadde lånt bort penger og de som hadde lagt tilside sparepenger.
I middelalderen jobbet alkymister med å forsøke å fremstille gull av andre metaller. Kjedelig er det for dem som kjøper noe som de trodde var gull, men som i ettertid viser seg å ikke stemme.
I disse dager blir det stadig mer vanelig med digitale prints som kunstneren nummererer og signerer som selvstendige verker, men prints kan ikke betraktes som orginalgrafikk. Disse print metodene kalles D.G.A (Digital Graphic Artwork), Datagrafikk og Giclée. Trykkmetoder som krever en presse og en trykkplate kalles originalgrafikk.
Det som kjennetegner denne digitale kunstformen D.G.A (Digital Graphic Artwork), Datagrafikk og Giclée er at bildene med hjelp av billedbehandlings programmer med undo funksjon og angre knapp gjenomgår en digital oppfriskning. På datamaskinen korrigeres og retusjeres bildene før at de blir printet ut på et stykke papir. Disse metodene trykkes ikke fargetegninger oppå hverandre noe som gir et fattigere fargespill enn originalgrafikk, bildene kan betraktes som reproduksjoner da alle utskriftene blir like, med et syntetisk digitalt preg. For å unngå at alle utskriftene blir helt like forsøker enkelte kunstnere å kompensere med å håndkolorere bildene med spray og andre metoder. Bildene kan da ut fra den unike datafilen printes ut enkeltvis ettersom bildene etterspørres eller ikke. Og man slipper kostnadene og det nervepirrende slitet med å jobbe i et tradisjonelt grafisk verksted.
Etiske retningslinjer for originalgrafikk:
http://www.billedkunst.no/nbk/etiske-retningslinjer-for-originalgrafikk
Et grafisk blad er et avtrykk fra en stein, treplate, en metallplate eller et annet materiale hvor kunstneren selv har skapt sitt kunstverk. Den grafisk trykkplata valses med sverte og bildet trykkes med en presse fysisk på et stykke papir. Skal bildet ha flere farger lages trykkplatene enkeltvis og fargene trykkes en etter en på samme stykke papir. Opplagget bestemmes slik at kunstneren starter med for eksempel 100 ark og avhengig av dyktighet, trykk metode, slitasje og hell sitter kunstneren igjen eksempelvis 50-80 helt unike grafiske blader. For å oppnå resultater krever originalgrafikk håndverkmessig dyktighet og har hverken undo funksjon eller angre knapp. Kunstnerens arbeid kan leses i trykk avsettingen. Fargeplatene overlapper hverandre og danner flere fargetoner, en dypere fargeklang. Disse trykk metodene som krever en presse og en trykkplate kalles originalgrafikk.
Nedenfor viser tresnittet «Den store bølgen ved Kanagawa» laget av Katsushika Hokusai i 1832.
Billedkunstneren Pushwagner med sine medhjelpere har digitalisert tidligere arbeider, på datamaskinen forvandles bildene etter godkjenning. Vips så har han Pushwagner flere og mer avansrte bilder å selge som digitale reproduksjoner / D.G.A (Digital Graphic Artwork) enn han klarte å produsere i løpet av en lang kunstnerkarriere.
Pushwagner sine digitale prints / reproduksjoner selges på lik linje med hans helt unike og fine originalgrafikk. I tillegg kan printene blåses opp i store formater, signeres og selges deretter for svimlende summer. Jeg kan forstå at noen kunstnere forsøker å selge bilder som gjør seg godt ut som prints, men selg dem for hva det er, kall det Jetprints og ikke lat som om det er originalgrafikk!
Vemund Hakvåg
I forbindelse med årets Kunst rett Vest 2013 var jeg på atelierbesøk hos Børge Brekke. Mens jeg kjørte over Sollihøgda nynnet jeg på hitlåten ”What Does The Fox Say” av Ylvis brødrene og drømte om en kaffeskvett og kake. Da jeg ankom var Børge Brekke fullt i gang med å peke og fortelle. 
Svære viking dekorasjoner var plassert rundt omkring på tomta, de var gjort med spraybokser med oljemaling på akrylgrundert tre underlag.
Børge Brekke er en av dem som gjør bildene til sitt eget før han lager dem og slurver ikke i faget. Bildene er gjort med en helt egenart og en treffsikkerhet av sjeldenhet.
Omsider kom Børge ut og jeg fikk endelig smake på deilig kaffe og de fortreffelige muffinsene som kona Kjersti hadde bakt. Etter en hyggelig prat kom nye besøkende til og jeg hang meg etter for å snuse opp nye innblikk i Brekkes verden. I en av tegne bøkene dukket en tegning med Jan Fredrik Karlsen opp og en sjiraff, jeg knipset og lurer nå på hva en sjiraff sier?
Vemund Hakvåg
vemundhakvag.com
Noen av de siste bildene jeg har gjort er av motivet «klatreren»som denne gang er på kanten av stupet. Jeg
tegner stort sett ut fra forestilling, føler at å tegne ut fra forestilling gir størst frihet.
Disse bildene representerer for meg et
fremskritt. Jeg har lenge slitt med å finne veien fra geometrisk
formbeskrivelse til organisk beskrivelse. I fjor høst
satt jeg på lugaren og strevde med å videreutvikle klatreren i et rett
miljø og atmosfære. Brikkene passet og tegningen ble etterhvert først
til litografiet (30×40 cm) og så i vår malte jeg med olje på lerret (85×120 cm).
Marinemaleriet er en forestilling fra Haltenbanken, boreriggen Polar Pioneer med Skarv skipet i bakgrunnen (85×69 cm). Bildet er malt med olje på lerret. Marinemaleri prosjektet var så givende at jeg er redd for at det blir fler. Før jeg påbegynte selve maleriet hadde jeg gjort mange studier med farger, romlig bevegelse, rytmer og energi. Bare for å «stemme» paletten malte jeg fire miniatyr bilder av motivet.
Da jeg var kommet så langt i prosessen at himmelen var malt i den planlagte paletten så jeg at marinemaleri krever mer fandensvolskhet, slippe seg mer løs slik som Willliam Turner gjorde for å beskrive naturkrefter. Jeg bestemte meg for dyppe brede slanke flatpensler i de ferdige fargeblandingene og begynte å stemple frem motivet med flatsiden av busten. Med meg selv tenkte jeg «trøste og bære» mens jeg levde meg inn i billedflaten og malte så godt jeg kunne. Resten av bildet gikk det likeså med. Jeg er i dag så fornøyd med bildet at jeg kommer til å bruke denne teknikken i fremtidige bilder som jeg jobber med på tegneblokka. Bildene nedenfor er tatt med et gammelt enkelt digitalkamera og vil etterhver bli erstattet med nye og bedre bilder.
Vemund Hakvåg
«Byrom og andre rom» i Sandvika/Bærum Kunstforening varer frem til 30. juni.
Det var Billed kunstnere i Bærum (http://www.bkib.net)
som annonserte utstillingen, jeg søkte og stiller med litografiet «Kolsås».
På en varm sensommerdag i 2010 var jeg på tur med vår lille baby. Mens babyen vår sov i vogna tegnet jeg Kolsås fra Slependen. Jeg fanget motivet på tegne blokka og forsøkte å skape et billedrom med bevegelse, form og helhet. Jeg var inspirert av boken Cezanne`s Composition skrevet av Erle Loran og forsøkte å implementere noe jeg hadde lært. Da gutten vår våknet var jeg fornøyd med resultatat, han smattet i seg melk fra tåteflaska og jeg kunne løpe hjem igjen med et nytt motiv på blokka. På høsten malte jeg ferdig motivet og bestemte meg senere for å lage litografiet «Kolsås». Litografiet ble trykt med syv farger på Ensjø Litografiverksted som drives av Jan Martin Ulvåg. Jeg tegnet da motivet syv ganger på steinen som blir slipt mellom hver gang, og syv forskjellige avtrykk med de forskjellige fargene utgjør det ferdige litografiet.
Vemund Hakvåg
Jeg har i løpet av høsten og nyåret deltatt på tegne kurs med Børge Brekke på Ringerikes Malerklubb på Hønefoss, se http://ringerikes-malerklubb.blogspot.no/2013/03/portrett-akt-og-croquis-med-brge-brekke.html
Kursene var delt opp som en grunnpakke i billedspråk, en grunnpakke som kan bygges videre på og som ikke skader å repetere. Å undervise i billedspråk er svært krevende, en kunnskap som er en mangelvare i dag.
Basiskunnskaper som romlige forklaringer, hvordan en forklarer form, hvordan ballansere og bygge opp et bilde rytmisk, hvordan lade et bilde med energi uten at det blir faller ut av sin sammenheng, hvordan ballansere en akt … dette for å nevne noe. Hverken for Munch, Cezanne, Michelangelo, Rembrandt eller Vincent van Gogh var dette en naturlighet, de måtte også lære det. Basiskunnskaper i tegning og maleri er ikke gjort i en håndvending. Bildet nedenfor viser Børge Brekke i aksjon når han tegner og forteller.
Tegne og male kursene med Børge gir en innføring i hvordan de gamle mesterne tenkte i sitt billedspråk. Billedspråk er ikke så høytflytende som mange tror, det er spennende å se trekkene til bildene som en rød tråd igjennom historien. Å få et bilde forklart er en ting, men å kunne det er en annen, så derfor kan det være en fordel å tenke enkelt.
Jeg leste en gang et intervju i Dagbladet med billedkunstneren Olav Mosebekk der han uttrykte «Men jeg tror egentlig ikke på noen begavelse, derimot på en brennende lyst». Mosebekk sitt utsagn synes jeg er meget beskrivende på hva som er hovedfaktoren for å lykkes i tegning og maleri.
Nedenfor har jeg lagt ved noen bilder av croquis som jeg tegnet en kurskveld, croquis modellen holdt hver stilling i ca 5 minutter.
 |
 |
 |
 |
 |