Blogg om figurativ kunst

Sist helg var jeg på croquis kurs hos Hole malerne med Hans Normann Dahl som instruktør. Vi tegnet stort sett med naturkull. Hans Normann Dahl underviser i tegning der han selv tegner og illustrerer det han mener vi skal lære. Hans Normann Dahl har en fantastisk teknikk og det er en opplevelse i seg selv å se hvordan han bygger tegningene. Da Hole malerne er drevne tegnere er det lærerikt å se hvordan de ulike deltakerne jobber. Kurset varte i fem timer og var delt i to deler, først croquis og deretter portrett tegning. Tegne ark i store formater ble delt ut så det var bare å boltre seg med en lunk kaffe under leppa og tegne i vei. Jeg var litt ute av trening, men under portrett delen bestemte jeg meg for å slå til med å forsøke implementere simultant perspektiv, om det ble vellykket kan spørres. Portrettet likner ikke modellen i det store og hele for hun er både en søt og hyggelig dame. Jeg synes at tegningen på 64 x 64 cm ble artig.

Vemund Hakvåg

vemundhakvag.com

Denne
tegningen av boreriggen Polar Pioneer med Skarv skipet i bakgrunnen (50 x 40 cm) er et forslag til et oppdrag,
om det blir noe av er uvisst. For å komme i gang lot jeg meg inspirere av Karl
Erik Harr, jeg printet ut noen bilder jeg fant på nettet av Karl Erik Harr sine maritime
motiver også fant jeg noen bilder av Polar Pioneer. På lugaren satte jeg meg ned for å bearbeide
inntrykkene og øvde meg på å tegne riggen inspirert av havet og skyene som Karl Erik Harr
mestrer til det fulle. Etter noen kvelder med famling og usikkerhet løsnet det,
jeg lagget en skisse på 30 x 20 cm som ble mitt utgangspunkt. Jeg satte deretter
i gang med detalj planlegging lagget skisser som forklarte bevegelse,
strekføring og en helhetlig sammenfletting av tegningen. Tegningen er gjort med en
fet og grov blyant som sverter godt, en god blyant som jeg sliter med å finne
flere av. Marine malerier er ikke min sjanger, men jeg har lært en del av å
prøve og kommer til å male maleriet uansett.

vemundhakvag.com

Jeg har lenge fundert på å male et bilde med en skøyte løper. Siden et motiv med Sandvika Rådhus i bakgrunnen ved Oslo fjorden med kunne passe bra tok jeg med meg tegne sakene og satte meg på isen for å tegne. Jeg synes at å tegne ute gir mest substans, jeg oppklarer og rydder opp i bildet, men blåser i å tegne nøyaktig det jeg ser. Det var noen minusgrader ute, jeg var godt påkledd med boble bukse og boble jakke. Jeg var to ganger på fjord isen den dagen, den siste ble kortest. Jeg hadde bare en drøy halvtime på meg så det gjaldt å finne det riktige motivet. Da tiden nærmet seg for hentetid i barnehagen hadde jeg ennå ikke funnet motivet, med et så jeg motivet for meg og skjønte at dette kunne bli full klaff. Jeg satte en rute på tegningen der motivet med skøyteløperen skulle være og føyde til noen detaljer. Da småen var lagt seg for kvelden tegnet jeg skøyteløperen ut fra en tegning jeg hadde gjort noen år tidligere.

Jeg har i det siste halvåret deltatt på noen lærerike tegne og malekurs på Romerike maleklubb med kunstneren og kunst pedagog Børge Brekke. Børge Brekke underviser bredt i tegning og maleri som fag, hvor bildet skal tale med et register av energier hvor volumets substans blir forklart rent teknisk og følelsesmessig.I de siste kurskveldene skulle vi bestemme motivet selv og implementere «effekter» som vi har lært på kursene. Jeg bestemte meg i forkant av kurset å male motivet med skøyte løperen med mine ny innkjøpte akvarell tuber og akvarell papir (30 x 40 cm). Til min store forargelse hadde jeg glemt skissen av skøyteløperen hjemme og bestemte meg for å forsøke å jobbe ut fra hukommelsen. Jeg tegnet ut fra min forestilling motivet med en akvarell grafitt blyant og malte med akvarell farger. Jeg hadde en følelse av at det hele ville bli vanskelig, men gjorde så godt jeg kunne for å lande et bilde. Den eksakte gjengivelsen mangler, men en forestilling gir en større frihet til utfoldelse. Etter rundt to timer var bildet ferdig, jeg hadde små naturlige puser hvor jeg diskuterte bilder med lærer og kursdeltakerne. Mitt første akvarell maleri siden jeg var barn, å male etter forestilling ble langt bedre enn tegning med motivet foran meg.

Vemund Hakvåg

Jeg laget i vår stentrykket «Kystfiskeren» på Ensjø litografiverksted. Litografiverkstedet som ligger på Ensjø i Oslo drives av trykkeren og kunstneren Jan Martin Ulvåg. Den litografiske teknikken bygger på prinsippet om at fett og vann avstøter hverandre. Fett og vann skiller lag når steinen fuktes, trykk sverten hefter dårlig
med vann og hefter godt med fett. Derfor fester sverten seg til der
fettstiften har tegnet.

Ulvåg og jeg trykte med fire farger. Først tegnet jeg opp selve hovedtegningen, som vi trykte med fargen brent umbra. Deretter tegnet jeg «tegningen» på steinen tre ganger til hvor vi så trykte med en mørk ultramarin, deretter orange for så til slutt med en blå i retning av cyan ( se på bildene hvordan fargene ble fordelt).

Når man trykker kan en se for seg at blått + gult = grønt, rødt + blått = lilla, gult + rødt = orange ……….

Altså vi trykker med oljefarger, men utfallet er det samme som om en vannfarge på hvitt papir skulle tørket, for så å bli malt over med en ny farge for å gi en tredje, altså det er transparente olje farger.
Jeg har lagt ved bilder som representerer hver enkelt farge alene, hvordan de utfylte hverandre og utgjorde helheten i det ferdige litografiet.

Jeg tegnet hovedtegningen som planlagt ut fra en tegning jeg på forhånd hadde laget. Blyantegningen overførte jeg til steinen ved hjelp av en kalkering. Hvis jeg skulle gjort noe annerledes ville jeg bearbeidet steinen mer. Steinen blir da i en mørkere valør enn tegningen jeg hadde som utgangspunkt.

Som muligens enkelte allerede har lagt merke til så har jeg retusjert litografiet med penselen, se det hvite feltet på båtsiden på fargelitografiet.

Når jeg tegnet litografi trykket for tilleggsfargene kunne jeg med fordel overdrevet tegningen litt der også. Som dere ser av eksemplene ovenfor så trykker fargene hver for seg ganske tydelig. Min erfaring er at en grundig forberedelse kan lønne seg.

Vemund Hakvåg

Peder Severin Krøyer en oppskrytt kunstner som levde livets glade dager med å tjene store penger på en fotoprojektor jeg gjetter han hadde kjøpt i utlandet på en av sine mange «studiereiser».

Sommerens utflukt til Skagen skulle by på sykling i Nordsjø bris og gode kunstmuseer. Jeg gledet meg oppriktig til å se den Norsk-Danske skagen maleren Krøyer, men bildene var langt fra så fantastiske som jeg hadde håpet på. Jeg reagerte umiddelbart på Peder Severin Krøyer sin stive perspektivisk frossen og fantasiløse malerstil. Bildene utstrålte ingen mening og tenkte umiddelbart på dagens digital malere som maler på photoshop bearbeidede prints. Hvorfor Skagen Museum sine kunstkuratorer ikke opplyser publikum om Krøyer sine tullete tilbøyeligheter og trylle kunster synes jeg er litt underlig.

Da jeg utforsket maleren Krøyer på nettet kom jeg over en interessant blogg artikkel «How did Krøyer paint himself rear-view eating breakfast?».

http://taotothetruth.blogspot.no/2010/12/peder-severin-kryer-1851-1909.html

　

En dyktig maler lever seg inn i flaten, definerer form, bruker penselstrøkenes «forkortninger», varierer strøkenes form og struktur til et følelsesmessig samspill. Store malere forklarer former som de syr og lenker inn i hverandre, bruker store overordnede komposisjoner, leder blikket og bruker et abstrakt språk i penselstrøk, struktur, farger, former og symbolikk. Male og tegne geniet Rembrandt kunne trekke ut et menneskes følelsesladede krops holdnig, forklare kroppens vekting, alder og trekke ut helheten med noen få penselstrøk. Å beherske et billedspråk krevde Rembrandt blod,svette og tårer.

Bildet blir til mens en arbeider, dyktige kunstnere tegner, komponerer og maler utrettelig til den ønskede orden oppnås. Vår «store» maler Peder Severin Krøyer har nok nøyd seg med et optisk instrument som projiserte fotografiet over på lerretet. Riktignok er Krøyer flink med valører og han har klart å fange opp noen triks her og der. Krøyer er ingen stor maler, heller ingen dyktig tegner. For maleren Krøyer ble pengene og berømmelsen mer forlokkende en å streve etter et høyere faglig nivå. Kunstneren Krøyer befestet sin naturalistiske malerstil gjennom å feste berømtheter til lerretet.

Det jeg etterlyser er et godt billedspråk, ikke bare en kopi av et frossent øyeblikk. For å si det som det er Peder Severin Krøyer rakk bare Edvart Munch til knærne.

Vemund Hakvåg

Velkommen til utstilling på Bogstad Gård 23 til 27. mai. Flott
og variert utvalg av litografier, fotografier og malerier med Jan Martin Ulvåg
og Vemund Hakvåg. Åpningstider onsdag til søndag kl. 12-16.

Jan Martin og jeg stiller ut igjen på Bogstad Gård og
vi forventer et bra besøk da det arrangeres felt leir på samme tidspunkt. Smeller
det er det nok bare løskrutt, Napoleon skapte mye uro og tiden settes tilbake
til rundt 1815 hvor soldatene forbereder seg til krig.

Vi satser på å få vist frem enn rekke nye bilder. Jan
Martin Ulvåg som er innehaver av Ensjø Litografiverksted kan mer enn å male og
trykke, han viser frem nye sider denne gang bak kameralinsen.

Bogstad Gård ligger vakkert til ved Bogstadvannet, ved inngangen til Sørkedalen, en mils vei fra Oslo sentrum.

Vemund Hakvåg

http://vemundhakvag.com/

På vei over Sollihøgda til Hole malerne var jeg spent på mitt første kurs med Hans Normann Dahl. Det var et seks timer langt kurs, det er lenge med tanke på croquis. Jeg stusset litt over lengden på kurset, tenkte litt på modellen om vedkommende ville klare å holde ut mens tankene ellers streifet innom hvordan kroppen vår som bikker, vrir og forrykker seg ettersom en flytter på tyngdepunktet. Hole malerne er en maleklubb som holder et solid nivå innen tegning og maling, jeg merker at det har gjort sitt at Hans Normann Dahl og Børge Brekke har pløyd i åkrene her i en årrekke. http://holemalerne.com/

Opplegget var fra starten av planlagt slik at modellen skulle stå et par runder 3 x 7 minutter med 10 minutters pauser, for deretter gå over til noen runder med 4 x 4 minutter med 10 minutters pauser i mellom for å avslutte med noen raske 2 minutters croquis. Midt i kurset hadde vi en halv time lunsj pause.

Belysningen i lokalet var dagslys, det sterke vår lyset gav modellen et vakkert høyglanslys og kraftige kjern skygger. For å få med oss det vesentlige tegnet vi croquis økter 7-9 minutter, og slik ble det.

Hans Normann Dahl liker å undervise, han er en kulturpersonlighet som interesserer seg for stort og smått rundt om i samfunnet. På et spørsmål om hva som er drivkraften svarte han at han måtte ha noe å holde på med, og hvis han ikke hadde holdt croquis kurs hos Hole malerne ville han ha felt trær, noe som han fortiden bedrev dagene med. Dahl lyste opp med et stolt røveraktig smil og uttalte at trefelling syntes han er utrolig moro og at han i 1957-1958 jobbet som tømmerhugger. Hans Normann Dahl har et unikt ståsted med over 30 år lang undervisnings erfaring på blant annet Kunst og håndverk høgskolen og en kunstnerkarriere på et halvt århundre. Med sin tunge bakgrunn kan han undervise og gi veiledning uten å la seg distrahere. Dahl poengterte flere ganger viktigheten med at modellen bestemte posituren selv og at modellen skulle avbryte om stillingen ble smertefull. http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Normann_Dahl

Hans Normann Dahl anbefalte naturlig sort kull å tegne med helst på enn litt glatt papirtype, han var begeistret for blomster innpakningspapir og mente at det var godt å tegne på. Blant Hole malerne der en gruppe på 10 stykker deltok ble mange typer papir tatt i bruk. En av deltakerne brukte pastellblyanter på farget papir noe som ga bra resultat. Dahl mente at anatomi var viktig, men at vi skulle konsentrere oss om bevegelse, karisma, tegne med innlevelse og det å være fokusert var det aller viktigste. Etterhvert skulle vi tegne på ren innlevelse «uten å tenke». Han illustrerte dette med eksempler og historier.

Jeg for min del fikk tilbakemelding om å strekke meg mot å ikke «forkulle» tegningene mine, men gni kullstreken med fingrene fra den mørkere til den lysere kulør. Jeg tegner og maler nokså destinkt, skal egentlig bli godt å mykne av litt. Jeg fikk også tilbakemelding om å strekke meg mot et høyere tempo, rekke mer på kortere tid og tegne avslppet. Disse tilbakemeldingene skal jeg trykke til mitt bryst!

Vemund Hakvåg

http://vemundhakvag.com

Nedenfor et utvalg av tegningene mine fra croquis kurset, A3 format, kull på papir:

Fotobasert maleri

Øynene surrer rundt i hodet, vi er konstant i bevegelse, vi har to øyne som smelter sammen bildet som et, derfor blir det helt tullete å basere et maleri på et foto. Du kan jo tenke deg selv som en fotolinse, se helt stivt rett frem på objektet du observerer. Prater du med en person er det helt naturlig å se vedkommende i det ene øyeblikket fra den ene siden og i et annet øyeblikk fra en annen. Om objektet står stille kan du være sikker på at det er du som beveger deg, dette gjør ikke et foto det er statisk. Jeg kaller fotobasert maleri en form for illustrasjon, et godt maleri er ikke dødt, det er pulserende og levende.

Hvis du gir blaffen i å etterligne et objekt som du har foran nesa, men maler ut fra hodet må du erindre verden ut fra hukommelsen. Hukommelsen leser motivet fra mange forskjellige synsvinkler og det er jo litt forvirrende, men helt naturlig. Hvis man jobber, jobber, jobber, igjen, igjen og igjen vil man etter hvert lære å tegne og male ut fra hodet. Dette krever selvsagt at du blottlegger deg, men resultatet kommer etter hvert som spørsmålene melder seg og du graver deg innover i materien. Dette krever som i idretten selvsagt trening, studier og pågangsmot.

De beste av de gamle barokk og rennesanse malerne utnyttet dette til det fulle. De smidde sammen bildet fra flere synsvinkler og ordnet bildet i avanserte komposisjoner. Å sy bildet sammen fra forskjellige synsvinkler kalles simultant perspektiv, dette gjorde Picasso litt grovt å uhøvlet etter inspirasjon av Cezanne som behersket den klassiske bilde forståelsen. Jeg forstår godt at Cezanne følte seg misforstått av å bli kalt det moderne maleriets far. Det Cezanne gjorde var et gigantisk arbeid hvor han gjenoppdaget det klassiske maleri med den moderne farge paletten. Det moderne maleri har nesten ingen slektsforhold med Cezanne, han var og forble en klassisk maler.

Jeg har lenge hatt lyst til å ta for meg et bilde av Lucian Freud og illustrere hvordan han får blikket til å vandre slik et menneske gjør. Behersker en bildet og tegningen godt er det ikke objektet men maleren som bestemmer!

Vemund Hakvåg

http://vemundhakvag.com/