Jeg satte meg i bilen, kjørte over Sollihøgda målet var grendehuset på Sundvollen. Hole malerne skulle ha korrigering med Hans Normann Dahl. Mens jeg kjørte tenkte jeg tilbake på salgsutstillingen på Telenor Arena i 2009, Hans Normann Dahl framviste der noen malerier hvor fargene balanserte på kniveggen, det var så grenseløst og vakkert at jeg fyltes med en underlighet jeg ikke kunne forstå.
En halvtime senere var tiden inne, i grendehuset stimlet malerne til. Bordene var stilt opp, det var en hyggelig forventningsfull stemning i rommet. Kaffe og te rant over ganen og gav oss piffen til å ta imot kunnskap etter hvert som bildene ble satt frem. Hans Normann Dahl korrigerte i nærmere to og en halv time med små naturlige avbrekk, på spørsmålet om han trengte en pause svart han muntert om han kunne få en kopp te for å slippe å besvime.
Foruten om sin innsikt i billedanalyse viste Hans Normann Dahl en kulturell bredde. Hans forståelse for å bringe billedmaleren og selve bildet videre var balansert, uten å tråkke en for nær hjalp han forsamlingen mot en høyere billedforståelse.
Vemund Hakvåg