Nerdrum møter Zorn i utstillingen «Malerkongene» på Blaafarveværket (se http://www.blaa.no/ ).
To av Skandinavias mest kjente klassisk figurative malere side om side Odd Nerdrum (1944-) og Anders Zorn (1860-1920). På museums plakaten ble de omtalt som malerkongene. For meg ble det derfor naturlig å sammenligne disse to, nesten som landskamp mellom Norge og Sverige. Etter hvert ble en sammenligning for meg mer og mer umulig fordi Zorn og Nerdrum er helt vidt forskjellige malere.
Zorn maler fra sin samtid portretter og bilder av pyntelige mennesker for Sveriges overklasse. Odd Nerdrum har skapt sitt eget univers der bildene er renset for materielle tidsstrømninger og sosial klasse, der menneskene befinner seg i et øde vulkanlandskap hvor de er beredt til å kjempe for sin rett.
(se også http://vemundsblog.vemundhakvag.com/#post10)
 |
 |
Odd Nerdrum sine bilder er mer mot en stofflig karakter, de er vanskelig å se strøkene da lag på lag med lasur er lagt oppå hverandre.
Noe av figurene i Nerdrum sine bilder mener jeg mangler en tydelig avklaring, forklaring av tyngdens ballansegang. –når et menneske står, ligger, sitter eller går vil de ulike kroppsdelene vekte, ballansere fra bakken gjennom kroppen. Denne ballansegangen var noe uklar hos Odd Nerdrum. Om dette er bevisst, om det er andre tyngde regler i Nerdrums univers vet ikke jeg.
Anders Zorn hadde en ryddigere avklaring av tyngde. Zorn har mer plastiske og pastose strøk enn Nerdrum, dette gir formavklaring. På det beste stempler Zorn billedflaten med penselen så det suser. Odd Nerdrum manipulerer mer med perspektiv og dybde forklaringer i landskapene og i selve portrettene, dette gir bildene mer liv. Både Nerdrum og Zorn maler med relativt få farger og syr bakgrunn og forgrunn sammen. Zorn varierer fargebruken mer og bruker i større grad kontrastfarger. Foruten om at Nerdrum har skapt sitt eget univers så skaper de begge en dyp psykologisk skildring av mennesker på hver sin klode.
Alt i alt mener jeg Zorn og Nerdrum maler mesterlig, jeg ønsker dem og publikum lykke til!
Vemund Hakvåg